Orden og system har aldri vært min sterke side. Derfor er jeg både glad og forundret over at familiens yngste sjarmtroll på 17 måneder viser lovende takter til å bli en skikkelig ordensmann. Han har en sterk trang til å samle alt på et og samme sted. Den egenskapen fryder vi oss over. Men fortviler litt også. Alt havner nemlig i do!
Så snart døra inn på baderommet står på gløtt, ser han sitt snitt til å lure seg inn og slenge det han har rasket med seg på sin ferd mot det store målet – toalettet.
En dag sto han og ropte ”brum-brum” mens han pekte mot do. Og ja, ganske riktig. Der nede duppet yndlingstraktoren hans.
En annen dag sa han ”gakk-gakk” mens han kikket over doskåla. Der ”svømte” et par badeender.
De siste ukene har jeg derfor funnet god trøst i undersøkelser som viser at oppvaskkluter ofte inneholder mange flere bakterier enn et do. Og at et gjennomsnittlig tastatur også er mer møkkete enn et toalett.
- Hvor er bilnøklene?
- Hvor er fjernkontrollen til tv?
- Har noen sett avisa?
- Jeg finner ikke fotballstøvlene!
Samme hva vi spør etter, så svarer enten storebrødrene eller en av oss voksne lettere humoristisk:
- Let i do!
En regntung søndag for noen uker siden, var Fredrik særdeles målrettet. Da min bedre halvdel begynte å lete febrilsk etter snusen, skjønte jeg umiddelbart hvor den hadde havnet. Det gjorde han selv også. I det vi bøyer oss over doskåla i kor – for å få bekreftet at en boks general portion har fått en ufrivillig svømmetur – hører jeg det mumle oppgitt fra siden:
”Kjære Gud, la denne dagen snart være over!”.