Adventstiden er en travel tid. Mat skal lages, sølv skal pusses, kaker skal bakes, huset skal skinne, gardinoppheng og vindusvask. For ikke å snakke om innkjøp av juletre, julenek, gaver, mat og drikke.

Det er da jeg tenker på «Julekveldsvisa», med tekst av Alf Prøysen, som er en av de fineste julesangene jeg vet om. De første linjene er vel kjent for de fleste:

Nå har vi vaske gølve
Og vi har børi ved,
Og vi har satt opp fuggelbånd,
Og vi har pynte tre…osv.

- Bare det var så enkelt, tenker jeg, bare å vaske gulvet og bære inn litt ved, og vips så er julen komplett, men alt strevet er selvfølgelig hva man selv bestemmer seg for. Det må også sies at denne julesangen handler om så mye mer som hører julen til.
I år ville jeg anstrenge meg litt ekstra, og være litt tidlig ute for å hjelpe min datter med kalendergavene. Med tre barn i huset og 72 små kalendergaver er det ikke alltid enkelt å finne på noe. Med nærmere 40 innkjøpte småting fortalte jeg min datter stolt at nå hadde jeg kjøpt inn vel halvparten av gavene, slik at hun slapp å anstrenge seg så mye. Det var da nederlaget kom:
- I år har jeg tenkt å kutte det helt ut, sa ho.
- Hæ, er det mulig, jeg som har vært så flink, tenkte jeg. Skuffelsen var stor med en gang, men når jeg fikk tenkt meg litt om var vel det en ganske fornuftig avgjørelse av henne, og barna synes det var helt greit.
Nå har jeg roteskuffen full av tegnesaker, sokker, vanter, hårpynt, gotterier og annet nyttige og unyttige ting som jeg kan ta fram etter hvert ut på nyåret. Kjekt å ha.

Ha en fortsatt god adventstid.

lisbeth.kjolberg@sa.no