Stringtruser til besvær

Stringtrusa er død. Men i min syklubb lever det bittelille tøyplagget i høyeste grad videre. Eller i alle fall historiene om det.
Jeg har nemlig et par venninner som har noen pinlige, men særdeles artige historier om den berømte g-strengen…
Morgenen var som alltid hektisk for…la oss kalle henne venninne S. Etter å ha skysset gubbe og unger ut av huset, gikk hun inn på badet og rettet kursen mot dusjen.
Et blikk på klokka viste at det neppe var tid til å vaske håret. Tid var det heller ikke til å lete etter hårstrikk. Så hun grep ei – vel og merke ren – stringtruse som lå på benken, surret den et par ganger rundt håret. Og vips, den perfekte topp på hodet i det hun stupte inn i dusjen.
Ren og pen, fartet hun som en virvelvind rundt i et halvkaotisk hus. Tørket litt støv her og samlet litt klær der. Hele tiden litt småstresset på grunn av alle dagens gjøremål.
Så var hun brått i byen, fartet fra butikk til butikk for å gjøre ulike ærend. I en av butikkene ble hun stående å småprate litt med ekspeditrisen i det hun kjente noe falle i sakte-kino fra toppen av hodet.
Verden sto stille i det øyeblikket hun – og butikkdamen – festet blikket på den lille svarte g-strengen som lå mellom dem på disken…
Den andre stringtruseblødmen skjedde venninne L. Hun sto på farta til å hente barna på SFO og røsket en ren dunjakke ut av tørketrommelen .
På vei fra bilen og inn på SFO, møtte hun et par fedre som hilste litt fraværende mens de kikket stivt mot brystpartiet hennes. Hm…pussig, tenkte hun i det hun travet inn blant alle barna på SFO.
I det hun slår blikket nedover sin svarte og nyvaskede dunjakke, lyser en hvit blondestringtruse mot henne. Godt festet til en borrelås…

Tja, hva er egentlig moralen i disse historiene? Sjekk at tørketrommelen aldri skjuler små plagg som fester seg til borrelåser. Og bruk for guds skuld såpass romslige truser at du aldri – jeg poengterer ALDRI blir fristet til å feste dem i håret!